Blir man ikke lykkelig av egen kraft, blir man det aldri

Marit Figenschou (Organisasjonssjef i eget liv)

Å bli sittende fast i en offerrolle, er både smertefult og tar mye energi. Her har har jeg gjort meg noen tanker om det. Er det noen som har synspunkter på dette? Alle mennesker har det til felles at de kan ydmykes, krenkes og bli syke. Å bli langtidssyk og uføretrygdet er en stor mental belastning og har stor betydning for identitet og selvtillit. Kunnskap, ferdigheter og erfaringer blir verdiløse og viktige nettverk blir borte. Livet som syk er uvant, ukjent og sårbart. Men ikke bare sykdom sender en ut i nytt terreng. Å miste en som står en nær, miste jobben eller bli skilt er en stor påkjenning for mange. Når livet blir snudd på hodet, er det lett å havne i offerrollen. Mange mister grepet om eget liv, meningsløsheten rykker inn og det er lett å bli et offer.

Hvor ofte har jeg ikke hørt meg selv si: ”Hadde bare legen kunnet gjøre…..”, ”hadde bare lederen kunnet si …..”. Verden der ute som går meg imot, alle de andre er så teite, udugelige og ingen forstår meg. Livet er som en plattform hvor jeg står i midten og alle andre rundt er noen store idioter. De andre der ute er skyld i min elendighet og HELE verden er urettferdig. Man har gitt fra seg ansvaret for eget liv til andre i håp om at andre skal ordne opp. Å være et offer medfører maktesløshet, ansvarsløshet og mangel på regi. Livet mitt, gleden over å være til, er avhengig av andre. Til og med været gjør meg syk. Hadde meteorologen bare kunnet fikse litt sol, hadde livet mitt blitt annerledes. Jeg er et offer, også for naturen.

Dagene går med til å finne fram til alle dem som gjør livet mitt elendig og finne forklaringer på min maktesløshet. Det tar all energi og sliter meg i stykker. Å være i en offerrolle preges av passivitet, omgivelsene styrer og kontrollerer livet mitt og skylden for min elendighet ligger hos andre. Alternativet er å kunne styre og kontrollere sitt eget liv. Legene er ikke teite, heller ikke ledere – de er mennesker som oss og de gjør det de skal. Å være et offer verker, tapper en for energi og ødelegger relasjoner. Skyldsøkingen må snus.

Min erfaring er at det er vanskelig å komme seg ut av offerrollen uten hjelp. Det er ofte nødvendig at andre stiller spørsmål om den negative sannheten som råder, at min sårbarhet møtes med gode øyne og at min smerte ikke blir truende, men en spire til for å komme ut av rollen. Grunnmuren i livet må sikres bedre. Utfordringen er å innse at verken legen, lederen eller været kan du gjøre noe med! Det er du som er ansvarlig for ditt eget liv og det er du som gjøre livet ditt en fin plass å være med god utsikt.

Kilde: Heltsykt.no Møte henne på Supertorsdag 28. oktober i Oslo