Trond Falck, Trondheim (søskenbarn av undertegnede).
For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbest materiale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer. Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger.
Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer og når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på for ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede...
Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var ukjent eller begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød for noen, de som bodde i byen. Ingen Pizza Hut, Peppes, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab. Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.
Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å pante dem for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.
Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, Upasteurisert helmelk, brus med sukker i og få var overvektige fordi VI VAR ALLTID UT OG LEKTE! Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden(for dem som hadde det…). Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK!
Vi kunne bruke timer på å bygge en Ola-bil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en bakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser... Vi bygde trehytter og demninger, lekte fjæra med selvlagde båter eller kastet flyndre. Noen laga egne båter/prammer. Vi lagde snømenn, engla i snøen, snøhuler...eller dypt inn i huler i fjellet eller på kaikanten og fisket (uten flytevest).
Vi hadde ikke Playstation, Nintendo, Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller Chat-room på nettet. VI HADDE VENNER og vi gikk ut
og traff dem!
Vi falt ned fra trær og steina, skar oss på kniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader. Bare jentene hadde hull i ørene. Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid. Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.
Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes.
Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!!. Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry. Lærerne brukte å gi en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på
skolen.
Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side.
Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag...
Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET og DU er en av dem. GRATULERER!
Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig å vokse opp som barn før advokater og myndigheter regulerte livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn, barnebarn, slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre/besteforeldre var.
Det er jammen godt gjort at vi lever!
Ha stadig fantastiske dager;-)
Kilde: Falckeredet på Facebook
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar