Norge mitt land, min øyesten. Hvor går vi nå? Er dette slutten på alt som var bra? Står demokrati og ytringsfrihet for fall? Er vi et folk som lar oss kue av ekstremister?
Vi har opplevd dette før, men da må vi tilbake til 2. verdenskrig. Sammen med våre allierte vant vi da kampen og knuste Hitlers drøm om et tredje rike. I dag er det fremdeles ekstreme krefter som har sin egen dagsorden, drømmer og frustrasjoner som gjør dem i stand til å ty til vold for å fremme sin sak. Dette må vi etter hvert bare ta inn over oss. Dette gjelder egentlig hele det politiske spektret og i tillegg har vi den religiøse dimensjonen.
Vi er nå inne i sjokkfasen etter det som har skjedd og som har rystet oss alle helt inn i sjelen. Usikkerheten knyttet til det at vi på det tidspunktet når dette blir skrevet ennå ikke vet hvem som døde er vanskelig. Vi er et lite land og statistisk sett med så mange døde, vil alle i dette landet i det minste kjenne en familie som er berørt.
Etter hvert vil vi gå inn i refleksjonsfasen, som jeg tror kan bli meget interessant. Kan vi lære noe av det som har skjedd? Kan en terrorhandling som dette bli en slags oppvåking? Finnes det faktisk en mulighet at det til slutt kan komme noe positivt ut av en tragedie som dette?
Norge er annerledeslandet der alt er mulig. Vi har vår selvstendighet og en økonomi som gjør at vi kan stake ut vår egen kurs. Dette krever at ansvarlige politikere kommer frem med visjoner for landet og at debatten blir bred. Jeg tror at en årsak til at dette kunne skje ligger i at mange frustrerte sjeler ser på Norge som en nasjon som bare lar seg drive inn i fremtiden med lårede seil og uten mål. Vanskelige saker skyver vi elegant under teppet og den politiske debatten er begrenset. Her må noen ta ansvar, men det får vi ta etter hvert.
I de nærmeste dagene vil mitt fokus og omtanke være hos alle de som har mistet sine kjære. Kommer til å dra en tur i kirken i dag og videre til byen for å treffe venner til en kopp kaffe. Jeg føler et stort behov for å snakke ut om det som har skjedd, og kanskje derfor også dette blogginnlegget.
2 kommentarer:
Media har nå fått en nøtt å knekke. Først fremstiller de attentatmannen som høyreekstrem, som er enkelt. Hva hvis sannheten er at han er sionist slik svensk media hevder? Hvordan takler norsk presse dette. Sensur? La oss skyve dette under teppet? Jeg vet ikke hva som faktisk er hans motiver, men skal bli spennende å se utviklingen og fremstillingen i media.
Kan det være at hovedmotivet kan være knyttet Norges sentrale rolle i fredsforhandlinger i Midt-Østen, støtten fra sentrale norske politikere knyttet til en etablering av en egen palestinsk stat,rollen som leder av givergruppa til Palestina, kontroversiell politisk kontakt med Hamas osv?
Legg inn en kommentar