oddmoe.com

Blir man ikke lykkelig av egen kraft, blir man det aldri

2011-10-14T11:13:00.000-07:00

Marit Figenschou (Organisasjonssjef i eget liv)

Å bli sittende fast i en offerrolle, er både smertefult og tar mye energi. Her har har jeg gjort meg noen tanker om det. Er det noen som har synspunkter på dette?Alle mennesker har det til felles at de kan ydmykes, krenkes og bli syke. Å bli langtidssyk og uføretrygdet er en stor mental belastning og har stor betydning for identitet og selvtillit. Kunnskap, ferdigheter og erfaringer blir verdiløse og viktige nettverk blir borte. Livet som syk er uvant, ukjent og sårbart. Men ikke bare sykdom sender en ut i nytt terreng. Å miste en som står en nær, miste jobben eller bli skilt er en stor påkjenning for mange. Når livet blir snudd på hodet, er det lett å havne i offerrollen. Mange mister grepet om eget liv, meningsløsheten rykker inn og det er lett å bli et offer.

Hvor ofte har jeg ikke hørt meg selv si: ”Hadde bare legen kunnet gjøre…..”, ”hadde bare lederen kunnet si …..”. Verden der ute som går meg imot, alle de andre er så teite, udugelige og ingen forstår meg. Livet er som en plattform hvor jeg står i midten og alle andre rundt er noen store idioter. De andre der ute er skyld i min elendighet og HELE verden er urettferdig. Man har gitt fra seg ansvaret for eget liv til andre i håp om at andre skal ordne opp. Å være et offer medfører maktesløshet, ansvarsløshet og mangel på regi. Livet mitt, gleden over å være til, er avhengig av andre. Til og med været gjør meg syk. Hadde meteorologen bare kunnet fikse litt sol, hadde livet mitt blitt annerledes. Jeg er et offer, også for naturen.

Dagene går med til å finne fram til alle dem som gjør livet mitt elendig og finne forklaringer på min maktesløshet. Det tar all energi og sliter meg i stykker. Å være i en offerrolle preges av passivitet, omgivelsene styrer og kontrollerer livet mitt og skylden for min elendighet ligger hos andre. Alternativet er å kunne styre og kontrollere sitt eget liv. Legene er ikke teite, heller ikke ledere – de er mennesker som oss og de gjør det de skal. Å være et offer verker, tapper en for energi og ødelegger relasjoner. Skyldsøkingen må snus.

Min erfaring er at det er vanskelig å komme seg ut av offerrollen uten hjelp. Det er ofte nødvendig at andre stiller spørsmål om den negative sannheten som råder, at min sårbarhet møtes med gode øyne og at min smerte ikke blir truende, men en spire til for å komme ut av rollen. Grunnmuren i livet må sikres bedre. Utfordringen er å innse at verken legen, lederen eller været kan du gjøre noe med! Det er du som er ansvarlig for ditt eget liv og det er du som gjøre livet ditt en fin plass å være med god utsikt.

Kilde: Heltsykt.no Møte henne på Supertorsdag 28. oktober i Oslo

Første innblikk i inntjeningen til LinkedIn (LNKD)...

2011-08-04T21:02:00.000-07:00

Det har vært spennende å se børsintroduksjonen av LinkedIn og hvordan dette caset har blitt tatt i mot i markedet. Jeg er jo som kjent en ivrig bruker av denne plattformen og bruker den til å bygge nettverk, men også som et debattforum og en kanal for å se hva som rører seg i jobbmarkedet mv. Aksjekursen er ned en del siden IPO ble gjennomført. LinkedIn offentligjorde i dag tallene for 2. kvartal i dag. Man har 115 800 000 medlemmer, opp 61% fra 2. kvartal 2010 og 81 800 000 månedlige unike besøkende - 83% mer enn i fjor.

Netto inntektsvekst var ikke like sterk, men administrerende direktør Jeff Weiner sier at dette skyldes tunge reinvestering i vekst og utvikling av nettstedet. LinkedIn tjente 4,5 millioner USD dette kvartalet, sammenlignet med 4.3 millioner USD i fjor på samme tid - kun en økning på 5%. Derimot var deres topplinjevekst opp betraktelig, mer enn en dobling siden 2. kvartal 2010. Den totale omsetningen var 121 millioner USD i dette kvartalet.

Verdien på selskapet var i dag 9,6 milliarder dollar. Hvis LNKD hadde vært på Oslo Børs ville det vært på topp 7-listen over de høyest prisede selskapene rett bak Jara, Norsk Hydro mv. (Kilde: The WSJ).

Kilde: ReadWriteWeb

Ting vi liker med dette samfunnet...

2011-07-30T22:57:00.000-07:00

Are Kalvø (morsom mann og blogger)

Stemmeretten.
Den lange ferien.
At engasjement er lovlig og blir verdsett.
At bussjåførane helser med handa når dei møtest i kvar si køyreretning.
At det farligaste på hytta er hoggorm.
Velferdssamfunnet.
At det er ok å vere homo.
At 20-åringar kan komme inn på Stortinget.
At det finst ein organisasjon der du høyrer heime, nesten uansett kor sær du er.
Den nye jenta i klassen.
Turistar.
Kulturstøtte.
Frisk luft.
At det fungerer, stort sett.
Den kommande veka på yr.no.
At eg ein gong overhøyrde landets statsminister presentere seg slik på ein fest: «Hei, jeg heter Jens, jeg er broren til Camilla.»
At politiet vanligvis ikkje har våpen.
Den sosiale mobiliteten.
At dei gamle damene i vallokalet minner om dei som ein gong var eksamensvaktene våre, som om dei kjem frå same plass.
Den kurdiske herrefrisøren min.
Å ta ein utepils og sjå ein statsråd gå forbi i sine eigne tankar.
Pappapermisjon.
At stortingspresidenten er skogsarbeidar.
At ein av visepresidentane er t-banesjåfør frå Pakistan.
Den kommunale kinoen.
Godt vatn.
At det er lov å ha teite meiningar.
At eg ein gong møtte Gro Harlem Brundtland i snow jogs i Rosenkrantz’ gate i Oslo.
At eg har lært å lese.
At folk med doble fornamn har det like artig på byen som folk med doble etternamn.
At det blir inngått kompromiss, slik at alle får det litt som dei vil heile tida, men ingen får det akkurat som dei vil heile tida.
Utsira og Rømskog.
Å sykle rundt i byen, når som helst, kvar som helst.
At vi kan seie, skrive, tenke og meine kva vi vil. Høgt.
At det er gratis å føde på sjukehus, sjølv om du må bli der i vekevis.
At folk trur at det nok blir fint vêr i fellesferien neste år.
Innvandrarar med dialekt.
At folk som er noko ikkje skal tru at dei er det.
At eg våknar kvar dag utan frykt, berre med dumme bekymringar.
Valkampar der toppolitikarar står i hovudgater og på torg, og om eg ønsker det kan eg gå rett bort til dei og slå av ein prat.
Hausten.
At frosen pizza er blitt ein nasjonalrett.
At hjerta er større enn vettet.
At valkampbodene ser ut som ein stand for Husfliden.
At ungane våre ikkje må gå gjennom ein metalldetektor før dei skal inn på skulen
Den norske ungdommen. Klokare enn vi veit.
At vi har barneombod.
At folk klagar på vêret, men så tek vi oss i det og blir litt flaue, fordi vi veit at vi har det så godt.
At 93% av nordmenn leste ei bok i fjor.
Hurtigruten.
Lik rett til utdanning.
At utanriksdepartementet kan ha kronprinsen som DJ på julebordet.
Den gylne middelvegen.
At vi trur vi kan bli betre menneske av å gå fort på ski.
At folk samlar seg umiddelbart når noko er himmelropande feil.
At kongen har humor.
At alle har same muligheit til å lykkast, ta utdanning og bli det ein vil, uavhengig av kjønn, økonomi og bakgrunn.
At det aldri er langt til havet.
At kardemommelova til tider er viktigare enn grunnlova.
At folk skjeller ut kvarandre i ein tv-debatt, og deler drosje heim etterpå.
At då nokon demonstrerte under homoparaden med plakatar om å hamne i helvete, så smilte paradedeltakarane til demonstrantane, vinka til dei og tok bilde av dei.
At folk blir glade kvar gong sola skin.
At Subhan Shafiq (19) kan seie dette i eit intervju: «Pappa sa: Når du forstår hva Davy Wathne sier, da kan du norsk».
Den trygge barnehagen.
At alle frivillige som kastar alt dei har i hendene og gjer kva som helst for å hjelpe når noko alvorlig skjer, er heilt vanlige menneske.
At nasjonaldagen blir feira med barnetog, barneleikar og skulekorps.
At det finst mange parti å stemme på.
At du får hjelp, og at det er gratis.
At ein kan få plass i kommunestyret sjølv om ein trur Youtube er eit hornorkester.
At politiske motsetningar stort sett er noko politikarar finn på for at dei skal ha noko å gjere.
At det er så god tilgang på masse flott natur at eg nesten når som helst kan komme i kontakt med ei raudstrupe.
At det stort sett alltid går eit tog.

Og for min eigen del kan eg legge til: At eg har venner som liker alt dette.

Kilder: Bloggen til Are Kalvø Bilder: Google

Refleksjoner i sjokkfasen...

2011-07-23T03:08:00.000-07:00

Norge mitt land, min øyesten. Hvor går vi nå? Er dette slutten på alt som var bra? Står demokrati og ytringsfrihet for fall? Er vi et folk som lar oss kue av ekstremister?

Vi har opplevd dette før, men da må vi tilbake til 2. verdenskrig. Sammen med våre allierte vant vi da kampen og knuste Hitlers drøm om et tredje rike. I dag er det fremdeles ekstreme krefter som har sin egen dagsorden, drømmer og frustrasjoner som gjør dem i stand til å ty til vold for å fremme sin sak. Dette må vi etter hvert bare ta inn over oss. Dette gjelder egentlig hele det politiske spektret og i tillegg har vi den religiøse dimensjonen.

Vi er nå inne i sjokkfasen etter det som har skjedd og som har rystet oss alle helt inn i sjelen. Usikkerheten knyttet til det at vi på det tidspunktet når dette blir skrevet ennå ikke vet hvem som døde er vanskelig. Vi er et lite land og statistisk sett med så mange døde, vil alle i dette landet i det minste kjenne en familie som er berørt.

Etter hvert vil vi gå inn i refleksjonsfasen, som jeg tror kan bli meget interessant. Kan vi lære noe av det som har skjedd? Kan en terrorhandling som dette bli en slags oppvåking? Finnes det faktisk en mulighet at det til slutt kan komme noe positivt ut av en tragedie som dette?
Norge er annerledeslandet der alt er mulig. Vi har vår selvstendighet og en økonomi som gjør at vi kan stake ut vår egen kurs. Dette krever at ansvarlige politikere kommer frem med visjoner for landet og at debatten blir bred. Jeg tror at en årsak til at dette kunne skje ligger i at mange frustrerte sjeler ser på Norge som en nasjon som bare lar seg drive inn i fremtiden med lårede seil og uten mål. Vanskelige saker skyver vi elegant under teppet og den politiske debatten er begrenset. Her må noen ta ansvar, men det får vi ta etter hvert.

I de nærmeste dagene vil mitt fokus og omtanke være hos alle de som har mistet sine kjære. Kommer til å dra en tur i kirken i dag og videre til byen for å treffe venner til en kopp kaffe. Jeg føler et stort behov for å snakke ut om det som har skjedd, og kanskje derfor også dette blogginnlegget.

Skriv ut en sjekk til disse unge entreprenørene…

2011-07-18T10:49:00.000-07:00

Jeg har vært så heldig å få lov til å være mentor på StartupSummer.no (SS) i regi av Andreas Hennie, Magne Matre Gåsland og Maja Adriaensen. Neste gang så vil jeg oppfordre Innovasjon Norge om å ta med seg sjekkheftet og bare dele ut 50.000 til hvert av teamene, slik at de kan investere litt og sette ”fyr på bålet” i form av markedsføring, innkjøp av brett og andre småting. Hvis man ser på verdiskapningen isolert for dette eventet, så er den på mellom 3 – 4 MNOK. I tillegg til dette kommer det disse casene kan skape i form av verdi for brukerne/kundene, entreprenørene/investorene og samfunnet på sikt. Totalt har 25 gründere har jobbet med å utvikle nye webtjenester og apper helt til lang på natten i to uker. Her var det mye engasjement og pågangsmot. Flere av ideene har etter det jeg kan se stort potensial. Unge entreprenører har Norge bruk for, men jeg føler at slike initiativ ikke har prioritet hos Innovasjon Norge. Dette kan ha sammenheng med at man har veldig lite sentrale midler som kan brukes til denne type sponsorship/stipender, men da får vi kanskje jobbe for at politikerne prioriterer annerledes og at man til neste sommer har et opplegg for denne type eventer/prosesser. Innovasjon Norge skal uansett ha honnør for at det stilte med Gudbrand Teigen på den siste dagen. Det tror jeg arrangørene satte pris på.

I Norsk sammenheng er det vel bare StartupWeekend.no (SW) som kan sammenlignes direkte med SS. På SW så jobber man intensivt i 54 timer og der har man på lik linje med SS en investor/partner presentasjon på siste dagen, noe som er en trigger for ekstra innsats og man har et konkret mål og jobbe mot. Neste SW er i Oslo i september og det er i tillegg planlagt SW i Bergen og Trondheim i november. FYI så er undertegnede styreleder i SW Norway.

Bilder: Flickriver.com - Odd Moe

Til alle som er født i 40, 50, 60 og 70 årene...

2011-07-14T23:23:00.000-07:00

Trond Falck, Trondheim (søskenbarn av undertegnede).

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbest materiale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer. Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger.

Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer og når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på for ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede...

Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var ukjent eller begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød for noen, de som bodde i byen. Ingen Pizza Hut, Peppes, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab. Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å pante dem for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, Upasteurisert helmelk, brus med sukker i og få var overvektige fordi VI VAR ALLTID UT OG LEKTE! Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden(for dem som hadde det…). Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK!

Vi kunne bruke timer på å bygge en Ola-bil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en bakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser... Vi bygde trehytter og demninger, lekte fjæra med selvlagde båter eller kastet flyndre. Noen laga egne båter/prammer. Vi lagde snømenn, engla i snøen, snøhuler...eller dypt inn i huler i fjellet eller på kaikanten og fisket (uten flytevest).

Vi hadde ikke Playstation, Nintendo, Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller Chat-room på nettet. VI HADDE VENNER og vi gikk ut
og traff dem!

Vi falt ned fra trær og steina, skar oss på kniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader. Bare jentene hadde hull i ørene. Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid. Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes.

Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!!. Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry. Lærerne brukte å gi en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på
skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side.

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag...

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET og DU er en av dem. GRATULERER!

Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig å vokse opp som barn før advokater og myndigheter regulerte livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn, barnebarn, slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre/besteforeldre var.

Det er jammen godt gjort at vi lever!
Ha stadig fantastiske dager;-)

Kilde: Falckeredet på Facebook

Vellykket sommerfest får konsekvenser...

2011-07-13T03:38:00.000-07:00

Odd Moe og Odd-Eirik Eriksen, Oslo.

Fredag 1. juli arrangerte vi Gründernes sommerfest på BAR Vulkan i Oslo, sammen med våre venner i kontorfellesskapet evolve. Målet var å samle minst 30 personer. Det klarte vi: Vi var ca 50 personer til middag, og flere kom til etter hvert, slik at vi til slutt var i overkant av 60 personer i vår del av lokalet.

Stemningen var god fra første sekund, og praten gikk livlig rundt bordene. Det ble utvekslet idéer og erfaringer, og nye kontakter ble knyttet.

Det ble også gjennomført en "power-pitch" der alle måtte presentere seg på 15 sekunder og på denne flaten fortelle hvem de er, hva de gjør og hva som er unikt med deres produkt/tjeneste og seg selv som person.

I etterkant har vi fått mange positive tilbakemeldinger. Deltakerne var godt fornøyde med kvelden, og vi fikk mange tilbakemeldinger av typen “Takk for en strålende kveld”, “Takk for en hyggelig middag med så mange interessante, lidenskapelige og engasjerte mennesker” og “Ser fram til neste happening”. Vi gjennomfører nå en spørreundersøkelse knyttet til arrangementet, mer informasjon om resultatene fra denne vil bli publisert etter hvert.

Nettverksrådet
I forbindelse med Gründerforum Live setter vi nå opp Nettverksrådet, et koordinerende organ for denne type arrangementer. Dette rådet skal også kunne gi oss innspill i forhold til å sette den politiske agendaen frem mot neste stortingsvalg.

Kilde: Norsk Gründerforum Bilder: Flickriver